Torfinn Nome - Life as a …

Før i tiden brukte alle refleks. Ok, ikke alle, men 30 prosent av oss. Det var den gangen vi fortsatt måtte gå til byen for å ta ut og sette inn penger i banken. I høst- og vintermånedene lå det alltid en skål med gratis reflekser ved skranken. Nå slipper vi å gå ut for å ta ut penger, og følgelig bruker nesten ingen av oss refleks. Ved å bruke refleks er det vistnok 85% mindre sansynlighet for å bli påkjørt. Men likevel er det ingen som deler ut gratis reflekser. For et par-tre uker siden var det Refleksdagen. Jeg var tilfeldigvis en tur i Oslo, og ruslet rundt i store deler av sentrum. Jeg hadde håpet å sanke inn minst 5-10 reflekser. Jeg fikk ikke en eneste refleks. Det var ingen som delte ut reflekser. Det var ingen som brukte reflekser! Ok, ikke helt sant: I tillegg til meg, var det én annen som brukte refleks. Og jeg gikk rundt i Oslo sentrum i minst 2 timer. Greit. Oslo sentrum. Kanskje ikke det stedet man er minst synlig uten refleks. Men refleksbruk er viktig. Det er en rutine som må vedlikeholdes. Er det ingen som har kjørt bil på en trang vei i høstmørket, med kraftig regn?

PS: Man kan få kjøpt refleks på apotek.

UPDATE: Du fra NRK: Mistet dessverre nummeret ditt. Ring meg på nytt hvis det fremdeles er aktuelt.

“Småe partikla”, “øfto” og “stempelpompo”. Kromatografi blir dobbeltgøy med en foreleser som prater kav dialekt. “huggu”, “småe størrels”, “korsin ende”, “øfte” og “vaffal”. Men rent pedagogisk er det, for meg, kanskje ikke det mest gunstige. Jeg ender stort sett opp med å småhumre over alle disse utrykkene i stedet for å konsentrere meg om retensjonsparametre og pellikulære ionebyttere…

Vi vurderer å selge seilbåten vår, en Fabola Campus 600. Lettseilt liten seilbåt på rundt 19 fot (6,15m), senkekjøl, overnattingsplass for fire, storseil og fokk, og påhengs. Ikke at jeg egentlig vil selge den, har hatt mange fine turer med den. Men det blir vanskelig å få tid nok (eller ta seg tid…) til å bruke den fremover. Får vel prøve å slenge inn en annonse på FINN.no.

Edit: The ad went public one evening at 23:00. 600 page views by 11:00 the next morning, 4 phone calls, several emails. I had to disable the ad within 12:00. SOLD!

Langpanne:

300 g smør smeltes
2 kopper vann

4 kopper sukker
4 kopper hvetemel
8 toppede ss kakao
2 ts vaniljesukker

1 kopp kulturmelk
2 ts natron

4 sammenpiskede egg

180 grader 20-30 min

Glasur:
Smelt to plater sjokolade (Koke-, Dronning-sjokolade, etc) i vannbad, miks det så sammen med litt sterk kaffe, smør og melis til passende konsistens. Jo mer smør og melis, jo mer “kremete”. Jo mer sjokolade, jo mer “glasur”.

1) Smelt smør og ha oppi vann.
2) Bland det tørre.
3) Ha oppi smør.
4) Bland melk og natron. Ha oppi deigen.
5) Pisk egg og ha oppi resten.
6) Stek midt i ovnen.
7) Vent med glasuren til kaken er avkjølt.

Nettopp tilbake fra noen særdeles avslappende dager på hytta (i Valdres, Aurdalsåsen). Dagene (fredag-onsdag) ble stort sett benyttet til skigåing og lesing. Det var dessverre begrenset med snø der (ca. 25cm), så få langrensløyper var kjørt opp. Men siden jeg kjøpte nye ski i fjor hadde jeg ikke mye valg; daglige turer ble utført. Tirsdagen ble brukt i alpinanlegget. Jeg står såklart telemark. Og det var såklart digg! Selv om kun én av bakkene var åpnet. (Og jeg inrømmer at jeg dagen etter såvidt kom meg opp fra senga. Jepp, rimelig støl.) I alle fall. Jeg fikk en hyggelig overraskelse tirsdagskvelden, etter å ha ligget på sofaen og lest om Don Quijote de la Manchas utrolige eventyr: 22:00 skrur jeg på P1 for å høre nyhetene, og jaggu er det ikke 10-års jubileumssending for Herreavdelingen! Herreavdelingen er nok det første radioprogrammet jeg begynte å høre fast på, den tiden jeg jobbet i Telenor Bedrift, og de hadde sendinger på PeTre midt i lunsjtiden… Finn Bjelke, Marius Müller, Glenn Rodney Skog, Janne Rønningen, etc. Men aller best husker jeg nok Arve Fuglums cricket-nyheter. (Dette må ha vært i 1997.) Sukk… Etter at de hoppet til P1 og kveldssendinger har jeg ikke hørt mye på det. Mest fordi det vanskelig lar seg gjøre å unngå å ikke minst én gang vekke hele huset med lattersalver.